Kategori: Japansk


Misuzu Shimotori er ansatt som førsteamanuensis på japansk fra 1. november 2019

 

 

                                                                                          Misuzu Shimotori

 

I completed a Master’s in linguistics in Stockholm, Sweden, before being a PhD student in linguistics in Umeå, Sweden. From 2013-2019, I worked at Stockholm University and University of Gothenburg.

) My research interests and expertise lie in cognitive semantics with a focus on metaphors, pragmatics, and SLA (second language acquisition).

Benedicte Irgens om Kirakira-navn, en japansk navnetradisjon

Noen fornavn er vanligere enn andre. I Japan har enkelte gått ekstra langt i å finne unike navn til sine barn. Siden skriftsystemet er ulikt vårt, har navngiving en ekstra dimensjon i japansk, og navneloven er også nødvendigvis annerledes enn hos oss. Her kan du lese mer om den spesielle japanske navnetrenden med såkalte kirakira-navn og om navnelover både i Norge og Japan.

Av Benedicte Mosby Irgens, dosent i japansk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

 

Her er en artikkel om rettskjennelsen til Akaike Hajime i Sannichi Shimbun 09.03.19. I overskriften står det: Endret navn fra Oojisama til Hajime: «Livet blir lettere». Kilde: Sannichi Shimbun.

18-åringen var offer for en spesiell navnetrend i Japan som har fått navnet kirakira neemu (キラキラネーム) eller glitrende navn. Trenden tok til i enkelte miljøer på 90-tallet, og gikk gjennom en kraftig økning fra rundt årtusenskiftet. Den går ut på å gi ens barn et navn som er uvanlig både lydmessig, betydningsmessig og ofte også når det gjelder forholdet mellom uttalen og skrifttegnene navnet skal skrives med. Gutten som fikk skifte fornavn hadde ved fødselen fått navnet Ooji-sama (王子様), som betyr «herr prins» på japansk. Det er et mildt sagt uvanlig fornavn, og gutten hadde fått mange ufordelaktige reaksjoner på navnet sitt opp gjennom årene. Han kom også stadig ut for praktiske vansker: På ulike skjemaer står det gjerne allerede «herr, fru» (på japansk –sama) osv ved navnefeltet, slik at han måtte fylle ut skjemaene som «Hr Herr prins» (Oojisama-sama). Men han fikk altså medhold i retten, og heter i dag Hajime (肇). Dette er et vanlig og tradisjonsrikt guttenavn i Japan, med betydningen «begynnelse».

 

Artikkelen kan du lese her:  https://sprakprat.no/2019/11/08/kirakira-navn-en-moderne-japansk-navnetrend/

Benedicte Irgens deltok på Asianettverkets seminarserie

Torsdag 10. oktober deltok Benedicte Irgens på Asianettverkets seminarserie, der temaet denne gang var det japanske keiserskiftet.

Den andre fagpersonen var Dick Stegewerns ved UiO, og moderator var professor emeritus og sinolog Harald Bøckmann.Filmklipp fra den første seremonien i mai ble vist og forklart, og hver av de to deltagerne innledet. Deretter var det samtaler om diverse temaer knyttet til denne historiske hendelsen og monarkiets posisjon i Japan både før og nå, samt spørsmål fra salen.

Onsdag 16. oktober fikk japanskfaget besøk av professor Sasaki Takahiro ved Keio Institute of Oriental Classics, der det forskes på eldre japanskproduserte bøker.

Sasaki foreleste på japansk om såkalte wahon (se bildet), og deres likhet til moderne japanske tegneserier, og hadde med seg en rekke eksemplarer som publikum kunne ta i

nærmere øyensyn. Foredraget ble oversatt underveis av Benedicte Irgens.

Besøket til Norden og UiB var finansiert av Nagoya Universitet, og på bildet ser vi Hata Yuki fra Nagoya U., som var med på planlegging og gjennomføring av reisen.

 

Nazuki Kobayashi presenterte sitt dr.gradsprosjekt ved MultiLing ved UiO

“Do you think Norwegians are less polite than the Japanese? A case of making requests”

With above as the presentation title, the PhD candidate in Japanese language, Nazuki Kobayashi, presented a part of her doctoral research at the Center for Multilingualism in Society across the Lifespan (MultiLing), the University of Oslo, on 6. June.

Kobayashi investigates how Norwegian students of Japanese at the University of Bergen make requests in diverse situations in their first language compared with Japanese students, and in their target language before and after studying one-year in Japan. She also looks at similarities and differences in the perception of request situations in terms of three variables, the power difference between the speaker and the hearer, the social distance between them, and the imposition of request.

Kobayashi is grateful for the opportunity to present her research and receive valuable feedback at MultiLing´s Wednesday Seminar, organized by a postdoctoral fellow, Olga Solovova. She also appreciated that one of her supervisors, professor Jan Svennevig, joined the presentation via Skype.

However, Kobayashi´s main purpose to visit the University of Oslo was to receive help from a postdoctoral fellow, Pernille Hansen, for the use of statistics in her research. The outcome was above expectations. Not because Pernille speaks Kobayashi´s favourite dialect in Norway, but because she is so competent in statistics and excellent to explain to someone with limited knowledge in statistics. Kobayashi also liked Pernille´s style of “Let´s draw and discuss!” She is very good at visualizing statistical results and she does it in a different way very quickly. Kobayashi feels very fortunate to receive help from Pernille.

Nazuki at UiO
https://www.hf.uio.no/multiling/english/news-and-events/events/guest-lectures-seminars/2019/wensem-kobayashi-060619.html

Benedicte Irgens

 

I forbindelse med det japanske keiserskiftet deltok Benedicte Irgens i Dagsnytt 18 og i radiopodkasten Krig og fred, begge NRK

 

Se innleggene nedenfor:

Dagsnytt 18

Radiopodcast

 

 

 

 

Harry Solvang med kronikk i B.T. om keiserskiftet i Japan

 

Keiser Akihito vil være gått inn i historien som første japanske keiser som har frasagt seg tronen på over 200 år.

Fra 1. mai blir han erstattet av sønnen Naruhito, som dermed blir landets 126. keiser. Samtidig vinker japanerne farvel til Heisei-perioden, og hilser første dag i Reiwa-perioden velkommen.

Navn på æra eller periode har hatt stor betydning i Japan i cirka 1400 år. I moderne tid har navnet fulgt keiserens tid på tronen, og keisere blir referert til med periodens navn etter sin bortgang. For eksempel refereres keiser Hirohito til som keiser Showa, fordi han var keiser i Showa-perioden (1926-1989). Abdiserende Akihito har vært keiser i Heisei-perioden (1989-2019), og vil etter sin avgang bli omtalt som keiser Heisei. En ny æra innledes med år 1 og varer altså i så mange år som keiseren sitter på tronen. Mens nevnte Showa-perioden varte i 64 år, vil keiser Akihito abdisere i det 31. og siste året i Heisei-perioden.

Parallelt med æra-benevningen brukes også den gregorianske kalenderen i Japan. Det vil si at ett og samme år kan uttrykkes på minst to måter. For eksempel kan fjoråret betegnes som 2018 eller Heisei 30.

Les kronikken i B.T.

Harry Solvang med kronikk i Morgenbladet

Professor Harry Solvang på japanskfaget hadde nylig en kronikk om behov for utenlandsk arbeidskraft i Japan i Morgenbladet.

 

                                              Harry Solvang

Lenke til kronikken

 

 

 

 

Jobbmuligheter i Japan, forelesninger ved IF

 

                                             Anette Yamamoto-Hansen

Fredag 9. november fikk japanskfaget besøk av to personer med interessante Japan-relaterte erfaringer.

Den ene var Anette Yamamoto-Hansen, som har en bachelorgrad i japansk her fra UiB, og som nå jobber for det norske Handelskammeret i Tokyo. Anette har flere års arbeidserfaring i japanske firmaer bak seg, og delte av sine mange erfaringer derfra.

Den andre var Andreas Kamøy, som er en av gründerne bak frisørkjeden Cutters, som etter hvert har mange butikker i Norge og andre land. Andreas fikk ideen til bedriften i Japan, der han studerte i en lengre periode. Han fortalte om firmaets utvikling og inspirasjonen fra Japan-oppholdet.

Arrangementet trakk mest japanskstudenter, men også en del utenforstående med interesse for japansk arbeidsliv fant veien til Sydneshaugen skole denne fredagen.

Anette Yamamoto-Hansen og Andreas Karmøy orienterte om   jobbmuligheter i Japan

Mannen som leder Japan inn i en ny æra

Den sittende statsministeren Shinzo Abe kan gå løs på sin tredje treårsperiode etter det kommende valget av leder i regjeringspartiet LDP, skriver innsender.

Shinzo Abe vil etter all sannsynlighet være statsminister under OL i Tokyo i 2020, og dermed bli historisk.

 

Japans statsminister Shinzo Abe. FOTO: ISSEI KATO, REUTERS

 

Les kronikk av professor  Harry Solvang ved IF   i Bergens Tidende

Besøk fra Hokkaido University of Education

Japanskfaget hadde i uke 11 besøk av Junichiro Koji fra Hokkaido University of Education. Dette universitetet er ett av fagets mange samarbeidsuniversiteter i Japan. I inneværende studieår har fire japanskstudenter hatt sitt utvekslingsopphold ved dette universitetet, mens like mange studenter har kommet andre veien.

Junichiro Koji spesialiserer seg i sammenlignende politikk, og hadde i løpet av dagene han oppholdt seg i Bergen samtaler med ansvarlige for byens flyktning – og ungdomspolitikk. Ved UiB hadde han samtaler med Studieadministrativ avdeling og med fagmiljøet på japanskfaget. Faget benyttet anledningen til å invitere Koji til å holde en gjesteforelesning. Med nåværende japanskstudenter og japanske innvekslingsstudenter som publikum holdt Koji en meget interessant forelesning om befolkningsutviklingen i Japan.

 

Her ser vi fra venstre: Harry Solvang,   Benedicte Irgens og Junichiro Koji

 

Next page →