About Jan Andreas Johansen



View all posts by Jan Andreas Johansen

Misuzu Shimotori er ansatt som førsteamanuensis på japansk fra 1. november 2019

 

 

                                                                                          Misuzu Shimotori

 

I completed a Master’s in linguistics in Stockholm, Sweden, before being a PhD student in linguistics in Umeå, Sweden. From 2013-2019, I worked at Stockholm University and University of Gothenburg.

) My research interests and expertise lie in cognitive semantics with a focus on metaphors, pragmatics, and SLA (second language acquisition).

Benedicte Irgens om Kirakira-navn, en japansk navnetradisjon

Noen fornavn er vanligere enn andre. I Japan har enkelte gått ekstra langt i å finne unike navn til sine barn. Siden skriftsystemet er ulikt vårt, har navngiving en ekstra dimensjon i japansk, og navneloven er også nødvendigvis annerledes enn hos oss. Her kan du lese mer om den spesielle japanske navnetrenden med såkalte kirakira-navn og om navnelover både i Norge og Japan.

Av Benedicte Mosby Irgens, dosent i japansk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

 

Her er en artikkel om rettskjennelsen til Akaike Hajime i Sannichi Shimbun 09.03.19. I overskriften står det: Endret navn fra Oojisama til Hajime: «Livet blir lettere». Kilde: Sannichi Shimbun.

18-åringen var offer for en spesiell navnetrend i Japan som har fått navnet kirakira neemu (キラキラネーム) eller glitrende navn. Trenden tok til i enkelte miljøer på 90-tallet, og gikk gjennom en kraftig økning fra rundt årtusenskiftet. Den går ut på å gi ens barn et navn som er uvanlig både lydmessig, betydningsmessig og ofte også når det gjelder forholdet mellom uttalen og skrifttegnene navnet skal skrives med. Gutten som fikk skifte fornavn hadde ved fødselen fått navnet Ooji-sama (王子様), som betyr «herr prins» på japansk. Det er et mildt sagt uvanlig fornavn, og gutten hadde fått mange ufordelaktige reaksjoner på navnet sitt opp gjennom årene. Han kom også stadig ut for praktiske vansker: På ulike skjemaer står det gjerne allerede «herr, fru» (på japansk –sama) osv ved navnefeltet, slik at han måtte fylle ut skjemaene som «Hr Herr prins» (Oojisama-sama). Men han fikk altså medhold i retten, og heter i dag Hajime (肇). Dette er et vanlig og tradisjonsrikt guttenavn i Japan, med betydningen «begynnelse».

 

Artikkelen kan du lese her:  https://sprakprat.no/2019/11/08/kirakira-navn-en-moderne-japansk-navnetrend/

Benedicte Irgens deltok på Asianettverkets seminarserie

Torsdag 10. oktober deltok Benedicte Irgens på Asianettverkets seminarserie, der temaet denne gang var det japanske keiserskiftet.

Den andre fagpersonen var Dick Stegewerns ved UiO, og moderator var professor emeritus og sinolog Harald Bøckmann.Filmklipp fra den første seremonien i mai ble vist og forklart, og hver av de to deltagerne innledet. Deretter var det samtaler om diverse temaer knyttet til denne historiske hendelsen og monarkiets posisjon i Japan både før og nå, samt spørsmål fra salen.

Onsdag 16. oktober fikk japanskfaget besøk av professor Sasaki Takahiro ved Keio Institute of Oriental Classics, der det forskes på eldre japanskproduserte bøker.

Sasaki foreleste på japansk om såkalte wahon (se bildet), og deres likhet til moderne japanske tegneserier, og hadde med seg en rekke eksemplarer som publikum kunne ta i

nærmere øyensyn. Foredraget ble oversatt underveis av Benedicte Irgens.

Besøket til Norden og UiB var finansiert av Nagoya Universitet, og på bildet ser vi Hata Yuki fra Nagoya U., som var med på planlegging og gjennomføring av reisen.

 

Ny postdoktor i italiensk språk: Alessandro Carlucci

Alessandro Carlucci obtained his first degree from the University of Siena and holds a PhD from the University of London. He has taught at several Italian and British institutions, including the University of Exeter and the University of Oxford. From 2017 to 2019 he worked as a Research Associate on the Creative Multilingualism project at the Faculty of Medieval and Modern Languages, University of Oxford.

His research focuses on the history of the Italian language, language contact, multilingualism, translation, sociolinguistics and the history of linguistic ideas. He also works on Italian cultural and intellectual history. His articles have appeared in journals such as Language Sciences, Cahiers Ferdinand de Saussure, Rivista italiana di dialettologia, Zeitschrift für romanische Philologie, Lingua nostra, Belfagor, Studi storici, Journal of Romance Studies and Modern Language Review. He is the author of The Impact of the English Language in Italy: Linguistic Outcomes and Political Implications (Lincom, 2018) and Gramsci and Languages: Unification, Diversity, Hegemony (Brill, 2013; Haymarket, 2015), which was awarded the Giuseppe Sormani International Prize (2017).

During his time as a Postdoctoral Research Fellow at the University of Bergen (2019-2023) he will be studying the impact that contact with other languages has had on the historical development of the Italian language, from its earliest stages to the present.

Nazuki Kobayashi presenterte sitt dr.gradsprosjekt ved MultiLing ved UiO

“Do you think Norwegians are less polite than the Japanese? A case of making requests”

With above as the presentation title, the PhD candidate in Japanese language, Nazuki Kobayashi, presented a part of her doctoral research at the Center for Multilingualism in Society across the Lifespan (MultiLing), the University of Oslo, on 6. June.

Kobayashi investigates how Norwegian students of Japanese at the University of Bergen make requests in diverse situations in their first language compared with Japanese students, and in their target language before and after studying one-year in Japan. She also looks at similarities and differences in the perception of request situations in terms of three variables, the power difference between the speaker and the hearer, the social distance between them, and the imposition of request.

Kobayashi is grateful for the opportunity to present her research and receive valuable feedback at MultiLing´s Wednesday Seminar, organized by a postdoctoral fellow, Olga Solovova. She also appreciated that one of her supervisors, professor Jan Svennevig, joined the presentation via Skype.

However, Kobayashi´s main purpose to visit the University of Oslo was to receive help from a postdoctoral fellow, Pernille Hansen, for the use of statistics in her research. The outcome was above expectations. Not because Pernille speaks Kobayashi´s favourite dialect in Norway, but because she is so competent in statistics and excellent to explain to someone with limited knowledge in statistics. Kobayashi also liked Pernille´s style of “Let´s draw and discuss!” She is very good at visualizing statistical results and she does it in a different way very quickly. Kobayashi feels very fortunate to receive help from Pernille.

Nazuki at UiO
https://www.hf.uio.no/multiling/english/news-and-events/events/guest-lectures-seminars/2019/wensem-kobayashi-060619.html

Medlemmer av forfatterforeningen i Kina på besøk til Bergen og IF

 

Literature communication one meaningful conversation between different cultures

On 26th April, China Writers Association delegation composed of six members visited Norway invited by Confucius Institute in Bergen, they came to University of Bergen and had an open-ended talk with the Norwegian students from Chinese Program, Foreign Language Department, as well as visited Literature House to communicate with Norway writers.

At the very beginning of the meeting, China Writers Association delegation briefly introduced the overall situation about contemporary Chinese literature development and the challenges to be facing in the era of cyber.

The Norwegian students showed great interest in Chinese literature subjects and the taboos in literature creation in China, China writers frankly and sincerely responded the students questions

One-hour communication between the China writers and Norwegian college students seemed too short ,as one of the students ,Tor Stian Holte ,who went to China in 1972,,said that he is very interested in China and Chinese literature , his purpose to learn Chinese is not only for preparing to go to China again but for being able to read Chinese literary works in order to learn and understand China more.

After China writers left UiB, they went to Literature House to communicate with Norway writers,such as Well-known writers Inga Moen Danielsen, Teresa Grøtan, Åshild Kanstad Johnsen, Heidi Bøhagen, Ben, Yilei, Eira Søyseth and documentary director Lars Petter Gallefoss.

China writers and Norway writers talked about literary creation concepts, promotion forms of international literature , etc. In the end, Zhang Tao, the general director of the International Liaison Department, sincerely invited Norway writers to visit China. Rune Ingebrigtsen, the Director of CIB, also emphasized CIB would be more concerned about Sino-Norway communication in literature field. He remarked this literary communication between different cultures was meaningful

                            

               Written by YIN Yang, LI Hao Pictures by LI Hao

 

 

 

Benedicte Irgens

 

I forbindelse med det japanske keiserskiftet deltok Benedicte Irgens i Dagsnytt 18 og i radiopodkasten Krig og fred, begge NRK

 

Se innleggene nedenfor:

Dagsnytt 18

Radiopodcast

 

 

 

 

Harry Solvang med kronikk i B.T. om keiserskiftet i Japan

 

Keiser Akihito vil være gått inn i historien som første japanske keiser som har frasagt seg tronen på over 200 år.

Fra 1. mai blir han erstattet av sønnen Naruhito, som dermed blir landets 126. keiser. Samtidig vinker japanerne farvel til Heisei-perioden, og hilser første dag i Reiwa-perioden velkommen.

Navn på æra eller periode har hatt stor betydning i Japan i cirka 1400 år. I moderne tid har navnet fulgt keiserens tid på tronen, og keisere blir referert til med periodens navn etter sin bortgang. For eksempel refereres keiser Hirohito til som keiser Showa, fordi han var keiser i Showa-perioden (1926-1989). Abdiserende Akihito har vært keiser i Heisei-perioden (1989-2019), og vil etter sin avgang bli omtalt som keiser Heisei. En ny æra innledes med år 1 og varer altså i så mange år som keiseren sitter på tronen. Mens nevnte Showa-perioden varte i 64 år, vil keiser Akihito abdisere i det 31. og siste året i Heisei-perioden.

Parallelt med æra-benevningen brukes også den gregorianske kalenderen i Japan. Det vil si at ett og samme år kan uttrykkes på minst to måter. For eksempel kan fjoråret betegnes som 2018 eller Heisei 30.

Les kronikken i B.T.

Craig Grocott ved språktesten er ny stipendiat på engelskfaget

Craig Grocott begynner som stipendiat på engelskfaget fra 1. mai 2019. Grocott har sin akademiske bakgrunn i en bachelorgrad i engelsk språk fra Lancaster University og en mastergrad i lingvistikk fra UiB. Han har siden 2016 arbeidet med den landsomfattende engelskspråktesten for skoleelever.

Hans studie er en to-sidig studie av validiteten i den nasjonale engelske språktesten, som gjennomføres blant norske elever i 5. og 8. klasse. Han skal spesielt fokusere på de substantive og strukturelle sidene av validitet, som, i bred forstand, tar for seg de ulike prosesser som inngår i å svare på testspørsmål (oppgaver) og hvilke mestringsnvåer som oppnås. Grocotts hovedmetode for å prøve ut den substantive validitet av prøvene er å gjennomføre klasseromsstudier for å finne ut om elevene utfører, eller ikke utfører, de prosesser som prøvene er ment å igangsette blant dem. For å prøve ut den strukturelle validiteten vil han gjennomføre en studie med et panel som har erfaring med språktesten. Deltagerne vil bli spurt om å gjennomgå ca.180 oppgaver og vil tilegne de mestringsbeskrivelser som de synes er passende i forhold til oppgavene. Disse vil bli kryss-sjekket mot de eksisterende mestringsnivåer som vanligvis brukes i språktesten for å finne ut om resultatene er en sann refleksjon av kompleksiteten i testene.

Johanne Kalsaas, ny stipendiat på russiskfaget.

Johanne Kalsaas har bakgrunn i en BA og en MA fra UiB med europastudier og sammenlignende politikk i fagkretsen. Hun har på sin CV bl.a. utveksling ved Statsuniversitetet i St. Petersburg og feltarbeid i Moskva blant ikke-statlige organisasjoner på migrasjonsfeltet. MA-prosjektet tok for seg russiske mediers fremstilling av flyktningsituasjonen i 2015-16, med særlig henblikk på den såkalte Storskog-saken. Forskningfelt: Diskursanalyse, tradisjonelle og nye medier i Russland, digital offentlig debatt.

Tittel på hennes dr.gradsprosjekt er: Disruptive digital discourse’ and the diaspora: Representations of Norway in Russian-language ideological trolling and its reception by Russian-speakers in Norway

Mens russisk digital inngripen I vesten har blitt omfattende etterforsket med et militært og sikkerhetsmessig perspektiv for øye, vil Kalsaas prosjekt ta for seg behovet for en omfattende diskursanalytisk til nærming. Hensikten er å se på den ideologiske nettroll-virksomheten ikke bare som en strategisk, men også semiotisk prosess. Sentralt i denne tilnærmingen står ideen om diskurs-resepsjon. Hvordan blir russisk nettrollvirksomhet – spesielt rettet mot naboen og Nato-medlemmet Norge – dekodet, evaluert og potensielt implementert som ideologiske ideer? Betraktet som et vitalt mål for russiske nettangrep mot utlandet, vil studien se spesielt på resepsjonen dete får i russiske diaspora.

Next page →