Nazuki Kobayashi presenterte sitt dr.gradsprosjekt ved MultiLing ved UiO

“Do you think Norwegians are less polite than the Japanese? A case of making requests”

With above as the presentation title, the PhD candidate in Japanese language, Nazuki Kobayashi, presented a part of her doctoral research at the Center for Multilingualism in Society across the Lifespan (MultiLing), the University of Oslo, on 6. June.

Kobayashi investigates how Norwegian students of Japanese at the University of Bergen make requests in diverse situations in their first language compared with Japanese students, and in their target language before and after studying one-year in Japan. She also looks at similarities and differences in the perception of request situations in terms of three variables, the power difference between the speaker and the hearer, the social distance between them, and the imposition of request.

Kobayashi is grateful for the opportunity to present her research and receive valuable feedback at MultiLing´s Wednesday Seminar, organized by a postdoctoral fellow, Olga Solovova. She also appreciated that one of her supervisors, professor Jan Svennevig, joined the presentation via Skype.

However, Kobayashi´s main purpose to visit the University of Oslo was to receive help from a postdoctoral fellow, Pernille Hansen, for the use of statistics in her research. The outcome was above expectations. Not because Pernille speaks Kobayashi´s favourite dialect in Norway, but because she is so competent in statistics and excellent to explain to someone with limited knowledge in statistics. Kobayashi also liked Pernille´s style of “Let´s draw and discuss!” She is very good at visualizing statistical results and she does it in a different way very quickly. Kobayashi feels very fortunate to receive help from Pernille.

Nazuki at UiO
https://www.hf.uio.no/multiling/english/news-and-events/events/guest-lectures-seminars/2019/wensem-kobayashi-060619.html

Medlemmer av forfatterforeningen i Kina på besøk til Bergen og IF

 

Literature communication one meaningful conversation between different cultures

On 26th April, China Writers Association delegation composed of six members visited Norway invited by Confucius Institute in Bergen, they came to University of Bergen and had an open-ended talk with the Norwegian students from Chinese Program, Foreign Language Department, as well as visited Literature House to communicate with Norway writers.

At the very beginning of the meeting, China Writers Association delegation briefly introduced the overall situation about contemporary Chinese literature development and the challenges to be facing in the era of cyber.

The Norwegian students showed great interest in Chinese literature subjects and the taboos in literature creation in China, China writers frankly and sincerely responded the students questions

One-hour communication between the China writers and Norwegian college students seemed too short ,as one of the students ,Tor Stian Holte ,who went to China in 1972,,said that he is very interested in China and Chinese literature , his purpose to learn Chinese is not only for preparing to go to China again but for being able to read Chinese literary works in order to learn and understand China more.

After China writers left UiB, they went to Literature House to communicate with Norway writers,such as Well-known writers Inga Moen Danielsen, Teresa Grøtan, Åshild Kanstad Johnsen, Heidi Bøhagen, Ben, Yilei, Eira Søyseth and documentary director Lars Petter Gallefoss.

China writers and Norway writers talked about literary creation concepts, promotion forms of international literature , etc. In the end, Zhang Tao, the general director of the International Liaison Department, sincerely invited Norway writers to visit China. Rune Ingebrigtsen, the Director of CIB, also emphasized CIB would be more concerned about Sino-Norway communication in literature field. He remarked this literary communication between different cultures was meaningful

                            

               Written by YIN Yang, LI Hao Pictures by LI Hao

 

 

 

Harry Solvang med kronikk i B.T. om keiserskiftet i Japan

 

Keiser Akihito vil være gått inn i historien som første japanske keiser som har frasagt seg tronen på over 200 år.

Fra 1. mai blir han erstattet av sønnen Naruhito, som dermed blir landets 126. keiser. Samtidig vinker japanerne farvel til Heisei-perioden, og hilser første dag i Reiwa-perioden velkommen.

Navn på æra eller periode har hatt stor betydning i Japan i cirka 1400 år. I moderne tid har navnet fulgt keiserens tid på tronen, og keisere blir referert til med periodens navn etter sin bortgang. For eksempel refereres keiser Hirohito til som keiser Showa, fordi han var keiser i Showa-perioden (1926-1989). Abdiserende Akihito har vært keiser i Heisei-perioden (1989-2019), og vil etter sin avgang bli omtalt som keiser Heisei. En ny æra innledes med år 1 og varer altså i så mange år som keiseren sitter på tronen. Mens nevnte Showa-perioden varte i 64 år, vil keiser Akihito abdisere i det 31. og siste året i Heisei-perioden.

Parallelt med æra-benevningen brukes også den gregorianske kalenderen i Japan. Det vil si at ett og samme år kan uttrykkes på minst to måter. For eksempel kan fjoråret betegnes som 2018 eller Heisei 30.

Les kronikken i B.T.

Craig Grocott ved språktesten er ny stipendiat på engelskfaget

Craig Grocott begynner som stipendiat på engelskfaget fra 1. mai 2019. Grocott har sin akademiske bakgrunn i en bachelorgrad i engelsk språk fra Lancaster University og en mastergrad i lingvistikk fra UiB. Han har siden 2016 arbeidet med den landsomfattende engelskspråktesten for skoleelever.

Hans studie er en to-sidig studie av validiteten i den nasjonale engelske språktesten, som gjennomføres blant norske elever i 5. og 8. klasse. Han skal spesielt fokusere på de substantive og strukturelle sidene av validitet, som, i bred forstand, tar for seg de ulike prosesser som inngår i å svare på testspørsmål (oppgaver) og hvilke mestringsnvåer som oppnås. Grocotts hovedmetode for å prøve ut den substantive validitet av prøvene er å gjennomføre klasseromsstudier for å finne ut om elevene utfører, eller ikke utfører, de prosesser som prøvene er ment å igangsette blant dem. For å prøve ut den strukturelle validiteten vil han gjennomføre en studie med et panel som har erfaring med språktesten. Deltagerne vil bli spurt om å gjennomgå ca.180 oppgaver og vil tilegne de mestringsbeskrivelser som de synes er passende i forhold til oppgavene. Disse vil bli kryss-sjekket mot de eksisterende mestringsnivåer som vanligvis brukes i språktesten for å finne ut om resultatene er en sann refleksjon av kompleksiteten i testene.

Johanne Kalsaas, ny stipendiat på russiskfaget.

Johanne Kalsaas har bakgrunn i en BA og en MA fra UiB med europastudier og sammenlignende politikk i fagkretsen. Hun har på sin CV bl.a. utveksling ved Statsuniversitetet i St. Petersburg og feltarbeid i Moskva blant ikke-statlige organisasjoner på migrasjonsfeltet. MA-prosjektet tok for seg russiske mediers fremstilling av flyktningsituasjonen i 2015-16, med særlig henblikk på den såkalte Storskog-saken. Forskningfelt: Diskursanalyse, tradisjonelle og nye medier i Russland, digital offentlig debatt.

Tittel på hennes dr.gradsprosjekt er: Disruptive digital discourse’ and the diaspora: Representations of Norway in Russian-language ideological trolling and its reception by Russian-speakers in Norway

Mens russisk digital inngripen I vesten har blitt omfattende etterforsket med et militært og sikkerhetsmessig perspektiv for øye, vil Kalsaas prosjekt ta for seg behovet for en omfattende diskursanalytisk til nærming. Hensikten er å se på den ideologiske nettroll-virksomheten ikke bare som en strategisk, men også semiotisk prosess. Sentralt i denne tilnærmingen står ideen om diskurs-resepsjon. Hvordan blir russisk nettrollvirksomhet – spesielt rettet mot naboen og Nato-medlemmet Norge – dekodet, evaluert og potensielt implementert som ideologiske ideer? Betraktet som et vitalt mål for russiske nettangrep mot utlandet, vil studien se spesielt på resepsjonen dete får i russiske diaspora.

Kinesisk nyttår, kinesisk kalligrafi, kinesisk TV-program og kinesisk nyttårsmat.

                         Framvisning av de skrifttegn studentene produserte.

Det kinesiske prosjektet «Grisens år 2019» ble feiret sammen av to kinesisk-klasser (Kin101og 201/251) for første gang på den kinesisk-kultur-salongen 8. februar. Under instruksjonen til Yin laoshi tok over tjue elever frem skrivesaker, og prøvde å skrive hanzi: chun (vår) og fu (velsignelse), som er de mest brukte kinesiske tegnene gjennom tidene når det gjelder nyttårsfeiring.

For å forstå kinesisk nyttårsfeiringskultur bedre, har elevene personlig prøvd ut de tre mest typiske «nyttårsaften-tradisjonene»: se på chunwan (CCTVs nyttårsfeirings gala), smake snacks fra Beijing og lage dumplings.

Dette semesteret, som en respons på tilbakemeldinger fra studenter, er det tilrettelagt for at kinesiske språkstudenter kan få oppleve kinesisk kultur på to kurs hver uke: Yin Laoshis kinesiske kalligrafi-klasse og Jingjings kinesiske-kultur-salong.

Shouhui ZHAO

                                            Snacks fra Beijing

Jobbmuligheter i Japan, forelesninger ved IF

 

                                             Anette Yamamoto-Hansen

Fredag 9. november fikk japanskfaget besøk av to personer med interessante Japan-relaterte erfaringer.

Den ene var Anette Yamamoto-Hansen, som har en bachelorgrad i japansk her fra UiB, og som nå jobber for det norske Handelskammeret i Tokyo. Anette har flere års arbeidserfaring i japanske firmaer bak seg, og delte av sine mange erfaringer derfra.

Den andre var Andreas Kamøy, som er en av gründerne bak frisørkjeden Cutters, som etter hvert har mange butikker i Norge og andre land. Andreas fikk ideen til bedriften i Japan, der han studerte i en lengre periode. Han fortalte om firmaets utvikling og inspirasjonen fra Japan-oppholdet.

Arrangementet trakk mest japanskstudenter, men også en del utenforstående med interesse for japansk arbeidsliv fant veien til Sydneshaugen skole denne fredagen.

Anette Yamamoto-Hansen og Andreas Karmøy orienterte om   jobbmuligheter i Japan

Ny bok Lene Johannessen og Mark Ledbetter (red.)

 

 

Edited by Lene Johannessen and Mark Ledbetter – Contributions by Julie Adams; Susan G. Cumings; Asbjørn Grønstad; Jena Habegger-Conti; Lene Johannessen; Anne Karhio; Mark Ledbetter; John McLeod; Scott Rettberg; Laura Saetveit Miles; Erik Tonning and Øyvind Vågnes

 

Emerging Aesthetic Imaginaries considers aesthetic imaginaries as they constitute and are constituted by and in our shared realities. With contributions from twelve scholars working in the fields of literary studies, visual studies, anthropology, cultural studies, and digital culture, this book takes a multidisciplinary approach to “aesthetic imaginaries,” which tests the conceptual potential from an array of perspectives and methodologies. It probes into the continuous creation and re-creation of figures for the future that invariably nod to their pasts, whether with a spirit of respect, disgust, hope, or play.

For ytterligere omtale: les her